25. - 27. oktober 2024 - NOVA Spektrum, Lillestrøm

Mercedes CLR – Den eneste overlevende fra Le Mans 1999

I bilsportsverdenen finnes det mange dramatiske øyeblikk, og Mercedes-Benz vil alltid være forbundet med noen av de mest skjebnesvangre hendelsene. Mens Mercedes’ deltakelse i Le Mans 1955 er kjent for den tragiske ulykken som kostet 84 mennesker livet, er det et annet øyeblikk som har preget merkets historie i racing – Le Mans 1999 og Mercedes CLR. Dette skulle bli en ny æra for Mercedes-Benz i langdistanseløp, men resultatet var noe helt annet enn suksess.

Nå får vi den eneste overlevende Mercedes CLR med startnummer 6 til Oslo Motor Show takket være et samarbeid med Loh Collection. Helt siden Le Mans 1999 har bilen vært holdt hemmelig, og dette er første gang den forlater Tyskland siden den kom hjem fra løpet i 1999. Dette er en bil du MÅ få med deg!

Et dramatisk comeback i 1999

Mercedes-Benz kom tilbake til Le Mans i 1999 med store ambisjoner. Mercedes CLR var designet for å konkurrere i GT-klassen, en bil som skulle kombinere fart, aerodynamikk og teknologisk ekspertise. Imidlertid viste det seg raskt at CLR hadde betydelige aerodynamiske problemer. I løpet av treningen tok Mark Webbers CLR av da han forsøkte å kjøre forbi Frank Biela i en Audi R8R. Webber flippet opp og rundt, og landet til slutt på hjulene igjen før han sklei 300 meter og rett inn i sikkerhetsmuren. Bilen ble returnert til Mercedes som gikk ut med en pressemelding og informerte at de rakk å reparere bilen før løpet to dager senere. Webber fikk mindre skader, og ble også klarert til løpet.

Det samme skjedde på nytt under oppvarmingen på lørdag. Igjen var det Webber bak rattet, og igjen tok bilen av. CLRen fløy 9 meter over bakken, flippet bakover og landet på sin høyre bakende, opp ned. Bilen sklei videre på taket. Webber var uskadd, men Mercedes trakk bilen fra løpet, da det var kun få timer til løpstart. Med to like alvorlige hendelser på kort tid var det nå klart for alle at Mercedes CLR-bilene slet med alvorlige aerodynamiske svakheter.

Mercedes sin løpsleder Norbert Haug tok kontakt med Adrian Newey som da jobbet for McLaren sitt formel 1-lag, for å få tips til å modifisere de to gjenværende CLRene før løpet. Bilene ble modifisert, og sjåførene ble instruert til å ikke ligge for tett bak konkurrentene i løpet.

Katastrofen i løpet

Til tross for de to dramatiske hendelsene valgte Norbert Haug å la de to gjenværende CLR-bilene starte løpet. Dette skulle vise seg å være en fatal beslutning. Lørdag kveld, under selve 24-timersløpet, mistet Peter Dumbreck kontrollen over sin CLR på Mulsanne-strekken i rundt 320 km/t. Bilen roterte tre ganger i luften, var 15 meter over bakken, og fløy ut i skogen. Heldigvis landet den i en lysning med busker, men en trestokk penetrerte karosseriet mellom førersetet og drivstofftanken. Dumbreck var bevistløs etter krasjet, men våknet til og klatret selv ut av bilen.

Umiddelbart etter denne hendelsen trakk Mercedes den siste gjenværende CLR-bilen, kjørt av Bernd Schneider, Pedro Lamy og Franck Lagorce, fra løpet.

CLR nummer 6 – den siste overlevende

Av de tre CLR-bilene som ble bygget, er det kun én som overlevde Le Mans 1999 uten å bli ødelagt. Dette er CLR nummer 6, bilen som ble trukket fra løpet etter Dumbrecks ulykke. Denne bilen ble aldri brukt i løp igjen, og Mercedes-Benz trakk seg fullstendig fra langdistanseracing etter katastrofen i 1999. CLR nummer 6 er nå en del av Loh Collection, og den vil bli vist frem på Oslo Motor Show som en påminnelse om både Mercedes-Benz’ ambisjoner og tragediene som fulgte.

Motor og ytelse

Mercedes-Benz CLR ble drevet av en kraftig V8-motor, spesifikt utviklet for Le Mans-løpet. Motoren var en 5,7-liters V8 som produserte omtrent 600 hestekrefter, noe som ga bilen en toppfart på rundt 330 km/t. Motoren var bygget for utholdenhetsløp, noe som krevde både kraft og pålitelighet over lange distanser og i krevende forhold. CLR skulle konkurrere mot noen av de beste sportsbilene i verden, som Audi R8C og Toyota GT-One, men de aerodynamiske problemene overskygget dessverre de tekniske aspektene ved bilen.

Aerodynamiske utfordringer

En av de viktigste aspektene ved CLR var dens aerodynamiske design, men dette viste seg også å være dens største svakhet. Bilen ble designet med et lavt tyngdepunkt og en strømlinjeformet kropp for å minimere luftmotstand og maksimere toppfart. Men under de ekstreme hastighetene på Le Mans-banen, spesielt på den lange Mulsanne-strekken, opplevde CLR alvorlige løfteproblemer, noe som førte til at bilene lettet fra bakken. Dette fenomenet skyldtes en kombinasjon av bilens lave vekt, aerodynamisk utforming, og de høye hastighetene, og førte til de dramatiske krasjene som skjedde under treningen og løpet i 1999.

Chassis og oppheng

CLR var bygget med en lettvekts karbonfiberchassis, noe som gjorde bilen utrolig stiv og lett, men også svært sårbar for aerodynamiske problemer. Opphenget var utviklet for å gi maksimal stabilitet i svinger og høye hastigheter, men bilen slet med balansen når den ble utsatt for de ekstreme luftstrømmene på de lange rettstrekkene i Le Mans. Til tross for disse utfordringene, var CLR teknologisk avansert, og en videreutvikling av tidligere Mercedes-prototyper.

Design og teknologi

CLR var en utvikling av tidligere Mercedes-prototyper som CLK GTR og CLK LM, som hadde hatt suksess i FIA GT-mesterskapet. Bilen hadde et lavt og bredt karosseri som var designet for optimal nedkraft. Teknologien bak CLR inkluderte avanserte telemetrisystemer, som gjorde det mulig for ingeniørene å overvåke bilens ytelse i sanntid. Dette skulle gi Mercedes en fordel når det kom til å justere strategi og ytelse under det krevende 24-timersløpet.

Den siste overlevende CLR

Den CLR-modellen som nå er i Loh Collection, og som vil bli vist frem på Oslo Motor Show, er den eneste av de tre som ikke ble ødelagt under Le Mans i 1999. Denne bilen ble kjørt av Bernd Schneider, Pedro Lamy og Franck Lagorce, men ble trukket fra løpet etter de dramatiske ulykkene med de to andre bilene. Etter løpet ble CLR-programmet avsluttet, og Mercedes-Benz trakk seg fra langdistanseracing i flere år. Bilen i Loh Collection er nå en sjelden påminnelse om både ambisjoner og tragedie.

Viktige fakta om Mercedes CLR:

  • Modell: Mercedes-Benz CLR
  • Antall bygget: 3
  • Motorkraft: Mercedes-Benz V8, omtrent 600 hestekrefter
  • Toppfart: Rundt 330 km/t
  • Deltakelse i Le Mans: 1999
  • Dramatikk: To biler ødelagt under løpet på grunn av aerodynamiske problemer
  • Den siste CLR: CLR nummer 6 er den eneste som ikke ble ødelagt
  • Kun 1 meter og 1 cm høy
  • Vekt: rundt 900 kg

Mercedes-Benz CLR står igjen som et eksempel på hvor raskt ting kan gå galt i motorsportens verden. Til tross for enorme teknologiske fremskritt og ingeniørkunst, kan selv de minste designfeilene føre til store katastrofer. Den overlevende CLR-bilen som kommer til Oslo Motor Show gir et fascinerende innblikk i både bilens historie og racingens uforutsigbarhet.

Se CLR på Oslo Motor Show

Denne unike CLR-bilen vil bli vist frem på Oslo Motor Show, takket være et samarbeid med Loh Collection. I tillegg til CLR vil en annen legendarisk Le Mans-bil også bli annonsert senere, noe som gjør denne utstillingen til en must-see for bilentusiaster. Ikke gå glipp av sjansen til å se en av motorsportens mest dramatiske biler på nært hold i Hall C på stand C02-20 rett ved scenen.

Powered by Enthusiasts!

KJØP BILLETT!